Mener det ikke er en god ide å gi nye språk samme status som samisk og kvensk

Førsteamanuensis Eirik Hovden stilte nylig spørsmål ved om ikke de  nye minoritetsspråkene i Norge bør få samme status som kvensk og samisk. 

I forarbeidene til språkloven heter det at Norge har et ansvar for norsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. 

Samtidig heter det at de andre språkene som mange etter hvert snakker i Norge, ikke skal ha det samme vernet. Dette stusser Hovden over. 

— Man er enige om at det er en ressurs med flere språk, men staten Norge vil altså ikke ta ansvar for disse språkene. Man overser at arabisk eller somali også er norske språk. Begge snakkes av en stor, norsk befolkning, sa førsteamanuensen. 

fremmedspråk

På høg tid med viten­skapelige stillinger i somali

— Språk med lange tradisjoner i Norge

Direktør Åse Wetås i Språkrådet vil at norsk, de nasjonale minoritetsspråkene og urfolksspråkene fortsatt skal ha en egen status og vern. 

— De språkene som har denne statusen, som samiske språk, kvensk og romani, er språk som har lange tradisjoner i Norge og en særlig tilknytning til landet. De er dessuten ikke nasjonalspråk eller regionsspråk andre steder i verden, sier Wetås. 

Direktøren peker på at de nye minoritetsspråkene, som somali, ukrainsk, polsk og litauisk, har status som nasjonalspråk i andre land som har hovedansvaret for dem. 

— Hovedansvaret for forskning, språkplanlegging og normering av de nasjonale minoritetsspråkene i Norge ligger hos oss og er hjemlet i internasjonale avtaler. Med det ekstra lovvernet og det ekstra ansvaret som ligger på Norge gjennom minoritetsfolks- og urfolkskonvensjoner, så bidrar vi til den språklige verdenskulturarven for disse språkene. 

Debatt ● eirik hovden

Vi trenger et professorat i somali

— Polen har ansvaret for polsk

— Nå har vi store innvandrergrupper Norge som har bodd her i flere tiår? Kan vi ikke da si at de språkene de tok med seg hjemmefra, i dag er norske språk som snakkes i Norge?

— Det er ingen tvil om at det i Norge etter hvert er et stort språkmangfold med mange nye innvandrerspråk, men vi har fortsatt den forskjellen mellom det som er de tradisjonelle minoritetsspråkene og de nye. Førstnevnte har vi et konkret forvaltningsansvar for, og vi skal gjennom internasjonale språkkonvensjoner bidra til vern, normering og språkplanlegging. 

Wetås understreker igjen at de språkene som er vernet i Norge ikke finnes andre steder i verden. 

— Det er veldig mange som for eksempel har polsk som førstespråk i Norge, men hovedansvaret for språklig kulturvern og språknormering er det Polen som har. 

Debatt ● Sandra L. Halverson

Oversetteren er språkpolitikkens våpendrager

— Må ikke flytte ressurser

— Hvis de nye minoritetsspråkene hypotetisk sett skulle få samme vern i Norge som for eksempel samisk og kvensk, hva ville skjedd da?

— Det tror jeg er veldig hypotetisk. Det vil ikke skje på denne måten fordi vi har internasjonale konvensjoner og avtaler om hvordan verdens språkmangfold skal tas vare på. I tillegg ville det kreve enormt med ressurser å ha de samme systemene for språkvern og språkrøkt for de nye minoritetsspråkene som vi har for de nasjonale.

Wetås legger til:

— Flere av de nasjonale minoritetsspråkene våre er i dag sterkt truet, og det er viktig at ressurser ikke flyttes fra arbeidet med å revitalisere dem. 

— Er de nye minoritetsspråkene håndtert på en fornuftig måte i dag?

— Det er helt åpenbart at språkpolitikken på 2000-tallet må ta hensyn til det større språkmangfoldet som er representert i Norge. Det gjør den også. Men at statusen til språk som er store nasjonalspråk eller regionspråk med mange brukere i andre land, skal lovhjemles på lik linje med samisk og kvensk i Norge, er ikke noen kjempegod ide, av de grunnene jeg har nevnt. 

ny bok

Kom fra Somalia og ble taxisjåfør i Norge. Nå er han professor

— Opp til akademia

Åse Wetås i Språkrådet er atskillig mer positiv til Eirik Hovdens forslag om at akademia oppretter forskningsmiljøer for nye minoritetsspråk i Norge. Hovden spurte i Khrono hvorfor Norge ikke har et eneste professorat i somalisk, som er ei språkgruppe som er omtrent like stor som samisk. 

Somalisk er bare et eksempel, understreket han, men generelt mente Hovden at man må tenke nytt om språk og språkfellesskap. 

Wetås er enig i denne delen av Hovdens resonnement. 

— Det er aldri feil fra vårt ståsted å opprette forskningsmiljøer for språk som er representert med mange språkbrukere i Norge, men dette er prioriteringer akademia må gjøre. Det er helt klart statusforskjeller mellom språk. Det å ha aktiv forskning i språk som somali, ukrainsk og litauisk, vil være med på å løfte statusen for disse språkene her hjemme.

Retting fredag 20.13: Norsk ble opprinnelig nevnt i tittelen sammen med samisk og kvensk. Dette var ikke i samsvar med hva Eirik Hovden mente og hva budskapet i intervjuet med Åse Wetås er. Norsk i tittelen er derfor fjernet.