Debatt ● Kaspara Halkjelsvik og Kaja Ingdal Hovdenak

Jo, lærermangelen handler om lærerutdanningene

Lærerstudentene er minst fornøyd med studiene. Da kan vi ikke hoppe bukk over utdanningene.

Skal vi få flere lærere, så må det gjøres endringer ved utdanningene, skriver forfatterne.
Kaspara Halkjelsvik
Leder i Lærerstudentene Kaspara Halkjelsvik
Kaja Ingdal Hovdenak
Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Kaja Ingdal Hovdenak
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, og nestleder i Forskerforbundet, Hilde Gunn Slottemo, har begge kommentert statsrådenes endringsforslag til lærerutdanningene i Khrono. Begge sier at grunnen til at det er for få lærere, er at yrket ikke er attraktivt nok. 

Problemet er ikke utdanningene, men arbeidslivet, sier de.

Det er all grunn til å være bekymret for læreryrket, men vi mener likevel at de hopper over studentenes tydelige signaler om at utdanningene ikke er av god nok kvalitet. Hver gang Studiebarometeret har blitt gjennomført, så har en av lærerutdanningene havnet helt på bunnen. De siste årene har studenter som tar grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning skåret deres utdanninger lavest. 

Studenter og unge prater sammen når det kommer til hvilke utdanninger man vil gå på. Når man vet at andre har dårlige erfaringer med utdanningene, så går det utover motivasjonen til å søke på studiet. 

Skal vi få flere lærere, så må det gjøres endringer ved utdanningene. Det virker naturlig at en utdanning som studentene ikke er fornøyde med – hvor studentene år etter år sier ifra om at vi ønsker mer profesjonsnære utdanninger og tettere tilknytting til yrket vi skal ut i – bidrar til både frafall i utdanningene og at nyutdannede lærere ikke begynner å jobbe i barnehager og skoler.

Vi er derfor glade for at Aasland og Nordtun nå ønsker å se på hvordan man kan gjøre lærerutdanningene mer profesjonsnære og praksisorienterte, og vi håper at de lytter til NOKUTs konklusjon om å la lærerutdanningene få utvikle seg uten innvirkning fra politikere.

Vi har bare fått noen få drypp om hva endringsforslagene innebærer, så vi vil her trekke frem noen punkter som vi mener at statsrådene må ta tak i:

1. Finansieringen av praksis må styrkes. Dagens lærerutdanninger mangler ressurser for å skape gode praksisprogram, dette er kostnadskrevende deler av lærerutdanningene som per i dag ikke ligger inne i finansieringen av utdanningene.

2. Flere praksislærere må ha formell veiledningskompetanse, slik at vi kan sikre at studentene møter praksislærere som ønsker å knytte praksisperioden opp mot det vi lærer på campus og ikke bare egen arbeidshverdag.

3. Lærerutdannere må ha relevant erfaring fra barnehager og skoler. Dette er et viktig ledd i bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og studentenes framtidige arbeidsplasser.

Ved å styrke praksisundervisningen og profesjonsnærheten i utdanningene, så vil studentene være bedre forberedt til arbeidslivet. Det vil gjøre overgangen til læreryrket enklere, og bidra til at flere blir i yrket over tid.

lærer meninger lærerstudentene debatt lærerutdanning norsk studentorganisasjon kaspara halkjelsvik kaja ingdal hovdenak
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Første jurister ut fra Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    De første kullet på 33 juristene er uteksaminert fra master i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

    De ble tatt opp på masterprogrammet for to år siden, etter at gradsforskriften ble endret og det ble åpnet for at flere universiteter enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet kunne tilby master i rettsvitenskap.

    I februar 2023 fikk både UiA og Universitetet i Stavanger akkreditering.

    Det var stor søkning til masteren ved UiA, 328 søkere kjempet om totalt 40 plasser.

    – Dette er historisk for hele regionen, og en milepæl i vårt arbeid. Vi er allerede i gang med å øke antall studieplasser til neste opptak, for dette er kompetanse som er ettertraktet, sier instituttleder Ole Dag Rike ved Institutt for rettsvitenskap ved UiA.

    Første kull med jurister ved UiA, her ved avslutningsseremonien 20. juni.

  • Leieprisene steg med fem prosent

    Joar Hystad

    Tall fra Eiendom Norge som kom i forrige uke, viser at leieprisene i de fire største byene økte med 5 prosent i andre kvartal, og hittil i år har økt med 4,8 prosent.

    Det skriver NTB, gjengitt av Utdanningnsnytt.

    De økte leieprisene går særlig utover studentene, mener leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak.

    — Det er bekymringsfullt at prisene på leiemarkedet fortsetter å galoppere oppover. Utviklingen går i helt feil vei, dette rammer spesielt oss studenter hardt, sier studentlederen.

    Tall fra Studentindeksen i fjor, viste at fulltidsstudenter uten ekstra inntekt kun hadde 2126 kroner igjen hver måned til leieutgifter.

    — Med en allerede presset studentøkonomi havner de som ikke får hjelp hjemmefra, bakerst i køen, både økonomisk og faglig. For å sikre lik tilgang til utdanning må det bygges enda flere studentboliger, sier Kaja Ingdal Hovdenak.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) minner om at 5000 studentboliger er under bygging, og at regjeringen nylig har gitt tilsagn om ytterligere 3050 nye boliger.

    Leiemarkedsundersøkelsen fra 2024 viser at gjennomsnittlig leie for en 1-roms i hele landet er på 8400 kroner per måned, mens gjennomsnittlig leie for en tilsvarende studenthybel er på 5902 kroner, opplyser Kunnskapsdepartementet.

    Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon.

  • Tirsdag går fristen for å endre rekkefølge ut

    Joar Hystad

    Tirsdag 1. juli går fristen ut for å endre prioriteringer på Samordna opptak, melder NTB.

    142.000 har søk opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak i år. 1. juli er siste dag for endring av prioriteringer på søknader til høyere utdanning.

    1. juli er også siste frist for å laste opp dokumentasjon.

    Forrige uke skrev Khrono om at 16 studier trekkes fra årets samordna opptak. I mai skrev Khrono om at 383 av disse studietilbudene gjennom Samordna opptak har færre enn én førstevalgssøker per studieplass.

    Etter at søknadsfristen gikk ut 15. april i år, skrev Khrono at det er medisin, sykepleie og juss som ser ut til å være de mest populære studieretningene blant norske studenter i 2025.

  • Skoie ny leder av publiserings­utvalg

    Hege Larsen

    Professor Mathilde Skoie ved Universitetet i Oslo er utnevnt som ny leder av Det nasjonale publiseringsutvalget.

    Det er Direktorat for høyere utdanning og kompetanse som utnevner, og utnevnelsen gjelder for perioden 1.august 2025 – 31. juli 2029.

    Skoie er professor i latin, og har vært prodekan for forskning og forskerutdanning ved Det humanistiske fakultet ved UiO siden 2019.

    Skoie etterfølger Tanja Storsul, som er prorektor for FoU ved OsloMet.

    Professor Mathilde Skoie ved Universitetet i Oslo.

  • Nye ledere for sykepleiestudentene

    Elise Lystad

    Norsk sykepleieforbund (NSF) Student har valgt nye ledere.

    Ny leder er Henriette Karlsen Brenna. Hun var fra før studentnestleder, og er ferdigutdannet sykepleier fra UiT Norges arktiske universitet. Martine Bratberg Sand er ny nestleder, og hun har utdannet seg ved Nord universitet.

    – Vi står i en viktig kamp for å sikre kvaliteten i sykepleierfaget og for studentenes rettigheter og studiets kår. Nå gleder vi oss til å ta fatt på en ny periode sammen med et veldig bra og engasjert styre, sier Brenna i en pressemelding.

    Til venstre Martine Bratberg Sand, ny nestleder, sammen med ny leder i NSF Student Henriette Karlsen Brenna.

  • Sju nye meritterte undervisere

    Elise Lystad

    Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sju nye ansatte fått status som meritterte undervisere.

    I følge universitetet er en merittert underviser noen som utpreger seg med gjennomgående søkelys på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet. Det er en underviser som gjør en innsats utover det ordinære og videreutvikler egen undervisning på en systematisk måte.

    Disse sju er valgt ut:

    • Magnus Hontvedt, underviser i pedagogikk
    • Ragnhild Laird Iversen, underviser i religion og samfunn
    • Susann Gjerde, underviser i ledelse
    • Audhild Norendal, underviser i norsk og formidling
    • Jon Hovland Honerud, underviser i etikk, samfunnsansvar, organisering og ledelse
    • Johan Ludvik Lund, underviser i idrettsfag og pedagogikk
    • Karina Hjelmervik, underviser i anvendt matematikk

    Ved USN har nå 30 vitenskapelige ansatte fått status som merittert underviser. I fjor var det fire personer som ble utnevnt.

    Øverste rad fra venstre: Magnus Hontvedt, Ragnhild Laird Iversen, Susann Gjerde, Audhild Norendal. Nederste rad fra venstre: Jon Hovland Honerud, Johan Ludvik Lund, Karina Hjelmervik.

  • Øyvind Østerud er død

    Elise Lystad

    Professor Øyvind Østerud er død, melder NTB. Han ble 81 år gammel.

    Østerud var professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og var en viktig skikkelse for samfunnsvitenskapen. Han skrev blant annet flere innføringsbøker i statsvitenskap. I tillegg var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1995, og satt som visepreses og preses mellom 2008 og 2011.

    Han var også styreleder ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) fra 2014 til 2020. Før det var han styremedlem fra 2011 til 2014.

    – Vi ved FNI vil savne ham og minnes ham som en god kollega og leder, skriver direktør ved Fridtjof Nansens institutt, Iver B. Neumann, på instituttets nettside.

    Øyvind Østerud døde 81 år gammel.

  • Kina-senter flyttar frå UiO

    Njord V. Svendsen

    Etter fem år med base ved Universitetet i Oslo (UiO) stenger Fudan-europeisk senter for kinastudier kontoret og ser seg om etter ein annan vert, melder Uniforum.

    Det kinesiske Fudan-universitets europasenter vart først etablert ved Københavns universitet i 2013, og skulle vere ei plattform for å fremje akademisk samarbeid mellom Kina og Europa, ifølgje UiO.

    Då senteret brått pakka saman i København i 2020, var det etter avsløringar i dansk presse om dansk-kinesisk forskarsamarbeid der teknologi var blitt utvikla og tatt i bruk til menneskerettsstridig overvaking av minoritetar.

    Etter at det vart kjent at senteret skulle flytte til Oslo, vekte det reaksjonar frå mellom anna kinaekspert Harald Bøckman som i Khrono kalla senteret for eit «brohode for kinesisk propaganda».

    Leiar for Fudan-senteret, Chunrong Liu, seier til Uniforum at han er glad for støtta frå UiO.

    — Når alt kjem til alt, så må forskinga vår bli driven av forskarar og bli eigd av forskarane og vere til fordel for forskarane, seier han.

    I 2026 skal senteret flytte til eit anna europeisk universitet, ifølgje Uniforum.

    – Vi veit enno ikkje kva land vi skal flytte til, seier Liu.

Powered by Labrador CMS
OSZAR »