Lover nytt selvstendig Horisont Europa — men for tidlig å juble

Brussel (Khrono): Da EU-president Ursula von der Leyen talte på EUs årlige budsjettkonferanse kom hun med en melding forskningsmiljøene og universitetsalliansene har ventet på og kjempet for:

— Vårt rammeprogram Horisont Europa vil forbli et selvstendig program. Det er en fantastisk merkevare — det mest ettertraktede forskningsprogrammene i verden. Men det vil knyttes tett opp mot vårt konkurransefond, understreket hun.

von der Leyen trakk frem at Horisont Europa har finansiert grunnforskning som har vunnet 33 nobelpriser de siste 40 årene og at de ønsker at denne suksesshistorien skal fortsette.

— Vi trenger en sømløs overgang fra grunnforskning til anvendt forskning til gründerbedrifter og oppskalering av bedrifter, la hun til.

Det har vært en intens lobbykamp for at EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon fortsatt skal være selvstendig. Forskerne har vunnet gehør blant sterke aktører, blant annet Det europeiske råd og EU-parlamentet, som har gått inn for dette. 

Likevel har EU-kommisjonen frem til nå vært taus om hva som vil skje med det nye rammeprogrammet. I lekkede skisser har rammeprogrammet vært tegnet inn som del av det nye konkurransefondet.

Vil ikke slippe jubelen løs helt ennå

— Betyr dette at kampen er vunnet og at forskningsmiljøene kan puste lettet ut?

Til det svarer rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen et rungende nei.

— Det er klart at dette er positivt, men dette er ikke over. Hva mener EU-presidenten for eksempel med sømløst? Hvordan blir budsjettet og i hvilken grad vil det komme en tematisk innretning, sier Stølen på telefon til Khrono før han går inn i et møte med universitetsalliansen The Guild.

— Nei, vi er ikke ferdig med dette. Vi kan erklære en delseier. Dette er noe jeg blant annet skal diskutere med internasjonale rektorkollegaer i morgen.

Kan bli mindre lukrativt for Norge å delta

Norge gjør det svært bra i kampen om EU-milliardene. Nylig ble det kjent at Norge ligger på topp-ti-listen over returandel blant 143 land som deltar i programmet. 

Målt per årsverk innen forskning og utvikling (FoU) er Norge det landet som har mottatt nest mest i returandel. 

For Norge er det mye som står på spill ved utformingen av nytt rammeprogram for forskning og innovasjon. Om endringene blir for store kan det bli mindre lukrativt for Norge å delta. 

Derfor har Norge sammen med de andre EØS-landene nylig kommet med en tydelig anbefaling om å inkludere EØS-landene i utformingen av det nye rammeprogrammet for forskning i sitt innspill til EU om det nye langtidsbudsjettet.

De advarer mot endringer som begrenser EØS-landenes deltagelse på lik linje med EU-land. 

— Bekymringen er at dersom det blir betydelig mindre attraktivt for Ikke-EU-medlemmer å delta, så vil disse til slutt ikke bli med, sa Norges ambassadør til Belgia og nestleder i EU-delegasjonen, Jørn Gloslie, nylig til Khrono.

Horisont europa

Norsk forskning risikerer mindre tilgang til EU-milliarder

Prislappen kan gå opp

EØS-avtalen skal sikre Norge deltagelse i EU-programmer dersom vi ønsker det, med samme rettigheter og forpliktelser som EU-landene. Det understrekes i brevet at det forventes forutsigbarhet slik at EØS-landene kan ta informerte avgjørelser om deltagelse i nye program.

— Dersom EU nå samler midler til flere ulike formål i et stort fond med tydeligere politiske prioriteringer, så kan det bety færre valgmuligheter for Norge, og prislappen for å delta kan gå kraftig opp dersom budsjettet økes, understreket Gloslie. 

Norce-leder Camilla Stoltenberg frykter at norske forskningsmiljøers tilgang til EU-programmene svekkes.

— Om vi fremover ikke får være med det hele, kan det bli veldig vanskelig. For Norge har ordningen slik den er i dag vært svært god. Dette gjør det desto viktigere at norske aktører står samlet og deltar aktivt i diskusjonen om utformingen av det tiende rammeprogrammet, sa konsernsjef i Norce Camilla Stoltenberg nylig til Khrono.

EU

EU-kommisjonen vil skrote prinsipp om kun sivile formål i Horisont Europa