Mener egnethetstest kan være til fare for pasienter

Siden 2023 har Helse- og omsorgsdepartementet gjennom tildelingsbrev bedt Helsedirektoratet henholdsvis utrede, og i 2025 opprette, tilbud om egnethetstester.

Testene skal kunne erstatte praksiskrav for kandidater som har utdanning fra land utenfor EU/EØS.

Det har vært kjent at dette er på trappene for psykologkandidater fra utlandet, men ikke at det gjelder fysioterapeuter og helsefagarbeidere også. I tillegg har man prøvd ut en slik test på klinisk ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo.

Det går fram av tildelingsbrevene fra 2023, 2024 og 2025, samt Helsedirektoratets svar på tildelingsbrevet fra 2023.

Dette handler om yrkeskvalifikasjonsdirektivet og en egen tilhørende EØS-forskrift. Departementet mener denne forplikter Norge til å utarbeide slike tester, mens fagpersoner innen ulike profesjoner mener Norge bør ha gode muligheter til å få unntak fra EU-kravene.

helsedirektoratet

Har fått oppdrag i å lage «fasttrack» for psykolog-kandidater fra utlandet

— Pasientsikkerhet i fare

Reaksjonene ikke har latt vente på seg blant de eldste utdanningene av profesjonskandidater i psykologi i Norge. Disse er først omtalt i Psykologtidsskriftet og Uniforum.

Nå reagerer også fysioterapeutene.

Forbundsleder i Norsk fysioterapiforbund, Stig Fløisand, sier til Khrono at de er mot å innføre en egnethetsprøve til erstatning for praksis for studenter fra utenfor EU/EØS som søker autorisasjon som fysioterapeut i Norge.

— Fysioterapistudenter i Norge har en treårig utdanning etterfulgt av et turnusår. Det er i turnusåret man opparbeider seg klinisk erfaring i pasientbehandling, og dette vil aldri kunne erstattes av en teoretisk prøve, sier han.

Han legger til at dette ikke vil være bra for pasientene.

— Jeg vil gå så langt som å si at dette kan sette pasientsikkerheten i fare. Nå trenger man ikke lenger henvisning for å komme til fysioterapeut, og da må pasientene vite at fysioterapeuten man går til er skikket til å ta imot dem, sier han.

Fløisand sier videre at de tidligere ikke har hørt om at det jobbes med å få innført en slik egnethetsprøve som skal kunne erstatte praksis.

— Vi synes det er rart at vi ikke er blitt kontaktet om dette, sier han.

— Overrasket og sjokkert

Uniforum skriver at de fire lederne ved psykologutdanningene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitet også har skrevet to brev til direktoratet i sakens anledning, der de reagerer på forslaget. De fire trekker fram at de mener forslaget i ytterste konsekvens kan sette pasienters liv og helse i fare.

— Vi har responderte overfor Helsedirektoratet flere ganger, og vi er overrasket, og kanskje også litt sjokkerte over at de likevel velger å få videre med dette, sier Bjørn Lau til Khrono.

Han er instituttleder ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

— Vi har i Norge opparbeidet en 6-årig profesjonsutdanning, som skiller seg fra mange andre lands utdanninger. Hos oss er utdanningen bygd opp slik at ferdighetstrening og praksis, samt en lengre periode med praksis er integrert i utdanningen. Det varierer fra land til land og institusjon til institusjon hvor mye praksis man har, men andre lands utdanninger er bygd opp mer teoretisk, med et femårig løp med bachelor og påfølgende master, altså Bologna-modellen, og her skiller profesjonsutdanningen for psykologer i Norge seg ut, sier Lau.

Psykologistudenter

Sju år etter kalddusjen kan studentenes sak fortsatt ende i EFTA-domstolen

— På denne bakgrunn mener vi at dagens ordning med at kandidater fra utlandet kan få 1—2 år i praksis under lisens, før de får autorisasjon, er veldig bra. Meg bekjent får de aller fleste kandidater fra utlandet jobb på slike betingelser, sier Lau.

Han legger også til at han selv er utdannet i Danmark og fikk sin autorisasjon nettopp på en slik måte.

— I dag utdannes om lag halvparten av våre psykologer i utlandet. Opplegget med å tilby jobb under lisens der du får veiledning og oppfølging fram til autorisasjon opplever vi som en god trygg ordning. Samtidig ser vi behov for at også denne ordningen bør kvalitetssikres bedre enn i dag — både av hensyn til kandidatene og pasientene, sier Lau.

Gjøres både i Sverige og Danmark

Både i Sverige og Danmark gjennomføres det egnethetstester for alle regulerte yrkesgrupper. Helsedirektoratet skriver i sin besvarelse til departementet at egnethetsprøvene i Sverige arrangeres av lærestedene på oppdrag fra godkjenningsmyndigheten Socialstyrelsen.

Prøven er gratis for søkerne, men det tas et opptaksgebyr som ligger mellom 700 2300 svenske kroner. Egnethetsprøvene tilbys hvert år for samtlige profesjoner. 

I Danmark er det følge direktoratet godkjenningsmyndigheten i Danmark, Styrelsen for Patientsikkerhed, som tilbyr egnethetsprøve til alle de regulerte helseprofesjonene med unntak av osteopater. 

I Danmark har denne styrelsen inngått avtaler med utdanningsinstitusjoner som avholder egnethetsprøvene. 

Det har i løpet av de siste årene kun blitt avholdt egnethetsprøve for helsefagarbeidere (social -og sundhedsassistenter) og ambulansearbeidere (ambulancebehandlere). Prøven er gratis for søker og dekkes av Styrelsen. 

Ny undersøkelse

Arbeidsgivere ser ingen fordel i utdanning fra utlandet

Helsedirektoratet forteller også at de har hatt møter med godkjenningsmyndighetene i Sverige og Danmark våren 2023, og at disse oppgir at det svært få søkere velger å gjennomføre egnethetsprøver. 

«De fleste søkerne som pålegges utlikningstiltak, med unntak av en håndfull, velger å gjennomføre prøveperiode. Bakgrunnen for dette kan være varierende, men det antas at gjennomføring av veiledet praksis er mer forutsigbart for søkerne og at dette alternativet derfor velges fremfor egnethetsprøve», skriver direktoratet.

Utlikningstiltak vil si tiltak som kandidater fra land utenfor EU/EØS må gjennomføre for å kunne praktisere i sine profesjoner i Norge.

Har prøvd for klinisk ernæringsfysiologi

I 2021 gjennomførte Universitetet i Oslo (UiO), på oppdrag fra direktoratet et forsøk med egnethetstest for klinisk ernæringsfysiologer. 

Det var 12 kandidater som fikk tilbudet, men bare fire som takket ja. 

Testkandidatene var en gruppe norske studenter ved Leeds Becket i Storbritannia krevde å få gjennomføre egnethetsprøve framfor prøveperiode da de i vedtak fra Helsedirektoratet fikk pålegg om gjennomføring av utlikningstiltak.

I motsetning til i våre naboland der prøvene kun har en egenandel eller er gratis, legger man i Norge opp til at kandidatene skal betale alle kostnader selv.

Deltakeravgiften for klinisk ernæringsfysiologi ble beregnet til 20.000 kroner.

Helsedirektoratet legger opp til at jobben med å lage egnethetstester skal legges ut på anbud.

— Vil dere ved UiO svare på et slikt oppdrag?

— Nei, det kan jeg ikke se for meg. Vi mener jo at det er umulig å lage en type prøve som skal tilsvare den profesjonsutdanningen våre egne kandidater går gjennom, samt de skikkethetsvurderinger som gjøres løpende fra dag en, sier Lau, instituttleder ved UiO.

nokut-ordning

Nyttig, men lite kjent godkjenningsordning