Mer arbeid — mindre papir

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg deler Jørn Mortensens refleksjoner om at akademia i økende grad er med på å sementere sosiale skiller fremfor å bygge ned barrierer. Meritokratiets logikk — der grader og prestasjoner blir adgangsbilletten til deltakelse — skaper en ny avstand i samfunnet. 

Men løsningen er ikke flere mastergrader. Løsningen er mer arbeid, mer praktisk erfaring — og en ny bro mellom utdanning og arbeidsliv.

Etter 28 år som toppleder i næringslivet, og nå som førsteamanuensis, ser jeg tydelig: Det er sjelden behov for mer enn én bachelorgrad. Det som virkelig gjør forskjell, er arbeidstrening, sosial tilknytning og mestring i praktiske situasjoner. 

Debatt ● Jørn Mortensen

Er det egentlig mer utdanning vi trenger?

Det gjelder særlig for dem som har falt utenfor, som ikke kjenner koden for akademisk suksess, og som trenger én mulighet — ikke én grad til.

Jeg har selv, som leder, gitt mennesker med hull i CV-en og utfordrende livssituasjoner mulighet til arbeidstrening. Det endret ikke bare livene deres — det styrket også arbeidsplassen. De brakte inn nye perspektiver, verdsatte muligheten og bidro til et varmere, mer robust arbeidsmiljø. 

Det lærte meg én ting: Arbeid er mer enn inntekt. Det er identitet, verdighet og samfunnstilknytning.

Disse menneskene hadde ikke mastergrad — men de hadde vilje, lærevillighet og praktisk klokskap. Akademia må lære seg å verdsette det.

Debatt ● Anne Britt Djuve og Oddgeir Osland

Regjeringens politikk: Høyere utdanning for halve landet

Jeg er enig med Mortensen i at vi må gjøre utdanning mer porøs og livsnær. Men la oss konkretisere det: Vi må gjøre arbeidsinkludering til en integrert del av universitetenes samfunnsoppdrag. Ikke som et valgfag i tredje år, men som grunnmur. Høyere utdanning må bli en inngangsport til arbeidslivet — ikke en ny portvokter.

Vi snakker mye om relevans i utdanningen, men altfor ofte handler det om forskningssamarbeid med de største aktørene. Hva med de små og mellomstore virksomhetene? Hva med de ideelle aktørene, omsorgsbedriftene, lærlingebedriftene — de som faktisk bygger landet og tar inn folk som trenger en ny sjanse?

Universitetene må ut av seminarrommene og inn i produksjonshaller, verksteder, sykehjem og tekniske miljøer. Der ligger læring som ingen pensumbok kan erstatte.

Debatt ● Christen Krogh og Silje Fekjær

Ett år etter Profesjonsmeldingen: Vi trenger en mer kunnskapsbasert politikk

Et «plastisk universitet», slik Helge Høivik omtaler det, er vel og bra. Men fleksibilitet alene er ikke nok. Vi må også nedskalere prestisjejaget. Det må bli like verdifullt å komme seg gjennom et praksisnært bachelorløp og rett ut i arbeid, som å skrive en masteroppgave i idéhistorie. 

Skal vi styrke sosial mobilitet, må vi utvide begrepet kompetanse til å inkludere arbeidserfaring, livserfaring og praktiske ferdigheter.

Jeg takker Jørn Mortensen for å sette ord på det mange kjenner på: At akademia trenger fornyelse — ikke bare faglig, men sosialt. Vi må skape et utdanningssystem som ikke dyrker papir, men gir mennesker en reell vei inn i arbeid og deltakelse.

For det vi trenger i Norge i dag, er ikke flere grader — men flere dører som åpner seg. Og det starter med å gjøre arbeid, inkludering og praktisk erfaring til like verdifulle komponenter som eksamenskarakterer.

Debatt ● Oddgeir Osland

Lik tilgang til høyere utdanning?