Norge trenger ikke «Temu-utdanning». Det vi trenger er kloke investeringer i kunnskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringens forslag om å endre regelverket for studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits er ikke bare en etterlengtet seier for kunnskap og rettferdighet. Det er også et klart signal om hvilken utdanningsnasjon Norge ønsker å være.

Nuno Marques

Universitetslektor i cybersikkerhet ved OsloMet, Ph.D.-stipendiat i rettsvitenskap og cybersikkerhet ved Leeds Law School og Varaordfører i Notodden kommune (Sp).

Forslaget innebærer ikke en fjerning av studieavgiften, men at universiteter og høgskoler selv skal få bestemme hvor mye de vil kreve i skolepenger fra studenter utenfor EU, EØS og Sveits. Det er et tydelig steg bort fra den rigide modellen som ble innført i 2023 av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, der avgiften ble pålagt som et generelt krav uavhengig av faglige eller strategiske vurderinger. 

Dette forslaget gjenoppretter ikke bare en viktig verdi i norsk høyere utdanning, men er også en strategisk og kunnskapsbasert avgjørelse i en tid der internasjonalt samarbeid og akademisk mangfold er viktigere enn noensinne.

regjeringen

Foreslår å endre pengekrav for utenlandske studenter

Men i stedet for å applaudere beslutningen, rykker Borten Moe ut i Klassekampen og omtaler forslaget som en «Temu-variant» av høyere utdanning, altså en billig etterligning av hva han mener er ekte kvalitet. 

Argumentene hans er like forutsigbare som de er svake: De beste universitetene tar seg godt betalt. Norge vil fremstå som lite ambisiøst. Og utenlandske studenter søker seg kun til toppinstitusjoner som Harvard og Oxford grunnet kvalitet.

La oss ta dette punkt for punkt. For det første er det et blindspor å tro at høy pris er det samme som høy kvalitet. Hvis det var tilfellet, burde norske universiteter begynne å ta seg betalt for alt, og håpe at omverdenen da vil anse oss som verdensledende. 

Dette er markedstenkningens mest banale form: Å måle verdi utelukkende i kroner og øre.

Studieavgift

Borten Moe med Temu-stikk til regjeringen

For det andre konkurrerer ikke Norge med land som USA eller Storbritannia om å tilby den dyreste utdanningen. Norges mål burde aldri vært å sette prislapp på kunnskap, men å gjøre høyere utdanning tilgjengelig og relevant i et globalt perspektiv. 

Norge har i mange tiår hatt en unik konkurransefordel: gratis høyere utdanning, også for internasjonale studenter. Denne fordelen har tiltrukket seg motiverte og kvalifiserte studenter fra hele verden, mange av dem med bakgrunn fra land som ellers ville hatt få muligheter til utdanning på dette nivået. 

Å gi institusjonene frihet til selv å fastsette studieavgift bidrar ikke bare til en mer rettferdig og fleksibel praksis; det styrker også Norges posisjon som et attraktivt og ansvarlig studiested i den globale konkurransen om internasjonale talenter.

Borten Moe hevder videre at vi ikke kan konkurrere på kvalitet dersom vi konkurrerer på pris. Men dette argumentet hviler på en falsk dikotomi. Kvalitet og tilgjengelighet er ikke gjensidig utelukkende. Tvert imot. Ved å gjøre utdanning tilgjengelig for flere, skaper vi et bredere og mer mangfoldig læringsmiljø. 

Og som akademiker med ti års erfaring, vet jeg av egen praksis at nettopp dette mangfoldet skaper bedre undervisning, flere perspektiver og sterkere forskningsresultater.

Da mitt parti — Senterpartiet — i regjering innførte denne avgiften i 2023, var jeg blant de som reagerte kraftig. Sammen med andre kolleger, skrev jeg den gang i Nationen at dette var både faglig og politisk uklokt. 

Debatt ● Fuglseth, Marques, Ørjasæter og Aasgaard

Til forsvar for Senterpartiet sin kunnskapspolitikk

Ikke bare ville det skade Norges renommé som en kunnskapsnasjon, men det ville også redusere tilgangen på internasjonale impulser i en tid hvor vi trenger dem mer enn noen gang. 

I dag er jeg glad for at regjeringen har lyttet til de mange kritiske stemmene, både innen akademia og i samfunnet for øvrig, som har pekt på hvor korttenkt denne avgiften faktisk var.

Min egen bakgrunn er også en viktig del av mitt engasjement. Jeg er født og oppvokst i Portugal, og har jobbet i internasjonale og mangfoldige miljøer helt siden jeg ble profesjonell fotballspiller i 1998. Siden 2021 har jeg arbeidet ved et av de mest internasjonale instituttene i norsk høyere utdanning, hvor erfaringene med kollegaer og studenter fra hele verden har preget meg faglig, pedagogisk og menneskelig.

Når man underviser internasjonale studenter, ser man hvordan ulike perspektiver løfter diskusjonen, hvordan erfaringer fra andre land utfordrer etablerte sannheter, og hvordan nettverk som skapes i seminarrommet kan bli til fremtidige forskningssamarbeid eller diplomatiske relasjoner. 

Debatt ● Fem studentorganisasjoner

Gjeninnfør gratisprinsippet — fjern skolepenger for internasjonale studenter

Mange av de internasjonale studentene jeg har møtt i Norge, har valgt å bli igjen og bidra til norsk arbeidsliv og forskning. Andre har reist hjem med ny kompetanse som styrker institusjoner og samfunn i sine hjemland. Begge deler er en gevinst for Norge.

Derfor er det så viktig å avvise påstanden om at dette handler om å «selge billig». Det handler tvert imot om å investere i mennesker, relasjoner og kunnskapsutveksling. Det handler om å tro på at utdanning ikke er en vare, men et fellesgode som gir avkastning i form av samfunnsnytte, innovasjon og demokratisk utvikling.

Norge har et godt rykte internasjonalt, ikke fordi vi er dyre, men fordi vi er inkluderende, pålitelige og kunnskapsbaserte. Når regjeringen nå foreslår å gi universiteter og høgskoler større handlingsrom til å selv vurdere studieavgift for studenter utenfor EU, EØS og Sveits, er det et skritt i retning av å gjenreise denne tradisjonen. 

Det signaliserer at vi tar internasjonalisering på alvor, og at vi ønsker å være en del av løsningen i en tid hvor mange land lukker seg for verden.

Denne endringen handler ikke bare om budsjettlinjer og studenttall. Den handler om verdier. Om hvem vi er som kunnskapsnasjon, og hvilken rolle vi vil spille globalt. 

Debatt ● Stein Joar Hegland

Akademisk apartheid, nei takk!

Ola Borten Moe hevder dette er en Temu-variant av utdanning. Jeg mener det er et eksempel på klok, verdibasert politikk som gir institusjonene mulighet til å prioritere faglig kvalitet, mangfold og strategisk samarbeid fremfor økonomisk ensretting.

Derfor bør forslaget sees som et viktig veivalg. Vi kan fortsette å utvikle et utdanningssystem som gjenspeiler våre verdier som åpenhet, samarbeid og like muligheter, eller vi kan overlate utdanningspolitikken til markedskreftene alene. 

Norge har ressursene, kompetansen og historien til å velge det første. Det krever politisk mot, faglig integritet og vilje til å se utdanning som mer enn en inntektskilde. Det er slike prioriteringer som definerer hvilken kunnskapsnasjon vi ønsker å være.

valg23

Akademikere flest skygger, men disse to driver full valgkamp for partiet