Debatt ● Hege Kristin Aslaksen Kaldheim
Vi må ikke senke kravene
Pasienter som trenger helsehjelp, må vite at deres sikkerhet kommer først og at det prioritereres rett kompetanse på rett sted, skriver Hege Kristin Aslaksen Kaldheim.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Å prioritere pasientenes sikkerhet er ikke bare en idealistisk drøm. Det er nødvendig for å opprettholde et helsevesen som leverer på sitt løfte: å pleie, bevare og redde liv. Men helsevesenet opplever et stort press. Vi har blant annet for få sykepleiere med spesialutdanning innenfor anestesi og operasjon. Det er profesjoner med kompetanse som er nødvendige på operasjonsstua for å kunne gi operasjonspasienter helsefaglig og trygg omsorg.
På grunn av mangel på sykepleiere med spesialutdanning, ser vi nå en trend som går mot å senke terskelen for hvem som kan utføre oppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten.
Å ta i bruk helsepersonell som har lavere utdanning på operasjonsstua, oppleves utrygt når vi vet at det kan sette pasienters liv i fare. Videre at det kan føre til at flere spesialiserte sykepleiere ikke orker å fortsette i yrket sitt.
Nokut tildeler fagskoler det som heter fagområdeakkreditering. Det betyr at en fagskole godkjennes til selv å opprette nye utdanninger innenfor helse og oppvekstfag. De kan så søke om stønad fra Direktoratet for høyere utdanning.
Ett eksempel er helsefagarbeidere som kan ta en utdanning som heter kirurgisk kompetanse. Den gir 30 studiepoeng, men inkluderer verken timer i kirurgi eller veiledet praksis. Studentene blir forespeilt at de etter endt utdanning kan kunne bistå under kirurgiske inngrep. Til sammenligning får en sykepleier som tar en spesialutdanning innen operasjonssykepleie, 120 studiepoeng. De har 30 uker veiledet praksis før de er ferdig utdannet.
Å ta i bruk helsepersonell som har lavere utdanning på operasjonsstua, oppleves utrygt når vi vet at det kan sette pasienters liv i fare.
Hege Kristin Aslaksen Kaldheim
Bakgrunnen og begrunnelsen fra fagskolen for å starte en slik utdanning, er at det er mangel på sykepleiere som har spesialutdanning i operasjon. Derfor må oppgaver flyttes til andre faggrupper. Fagskolen sier at deres oppgave er å svare på behov fra arbeidslivet. De henviser til en rapport fra kommisjonen for helsepersonell, «Tid for handling». Den peker på at fagarbeiderne er en nøkkelfaktor i møte med fremtidens behov.
Jeg er derimot kritisk til at dette er en del av løsningen på mangel på sykepleiere med spesialisering i operasjon.
Sykepleiere med spesialutdanning, som anestesi- og operasjonssykepleie, spiller en sentral rolle i det kirurgiske teamet på operasjonsstua. Deres utdanning og erfaring er avgjørende for å sikre at pasienter gjennomgår kirurgiske inngrep uten skade. De kan vanskelig erstattes av mennesker med mindre faglig utdanning.
Å senke på kravene til utdanning er faglig uforsvarlig og en trussel for sikkerheten til pasienter på operasjonsstua. Vi risikerer da å undergrave det høye nivået av kompetanse hos spesialsykepleiere, som har vært en styrke for å ivareta pasienters sikkerhet i vårt helsevesen.
Historisk sett har det å ivareta pasienters sikkerhet vært en hjørnestein i utviklingen av helsetjenester i Norge. Vi er som nasjon rangert på første plass i Global State of Patient Safety 2023 i henhold til pasientsikkerhet. Her er kirurgisk virksomhet spesielt nevnt.
Studier har vist at høyere utdanning blant helsepersonell bidrar til at pasienter får færre skader og færre dør som følge av feil behandling på sykehus.
Derfor ønsker pasienter å møte kvalifiserte, spesialiserte anestesi- og operasjonssykepleiere som har stor faglig tyngde. De har kompetanse til å selvstendig gjøre viktige observasjoner, vurderinger og tilpasse sin utøvelse av anestesi- og operasjonssykepleie til operasjonspasienten sitt behov. På en operasjonsstue er dette spesielt viktig da små korreksjoner i omsorgen har stor betydning for resultatet.
Etterspørselen etter menneskelige ressurser i helsevesenet øker. Grunnen til det er at nye sykdommer dukker opp, teknologien går fremover, og vi forventer mer av helsetjenestene enn før. Videre lever vi lengre og vil trenge mere helsehjelp. I dag får pasienter kne- og hofteproteser helt opp i 80- og 90-årsalderen. Det bidrar til økt etterspørsel på tjenester innenfor kirurgi.
I Sverige har de prøvd en slik løsning med å ta inn helsepersonell med mindre utdannelse på operasjonsstua. Sykepleieren som da har spesialutdannelse i operasjon, har fått ansvar for den med mindre utdanning på operasjonsstua. Det har resultert i at det i Sverige i dag er stor mangel på sykepleiere med spesialutdanning i operasjon.
Grunnen til det er at hverdagen for en sykepleier med spesialutdanning i operasjon er så krevende at de opplever det for vanskelig å skulle ha ansvar for en med mindre utdannelse. Her i Norge er vi ikke der ennå, men står i fare for å komme der.
For å sørge for at helsevesenet fungerer godt og trygt, er det viktig å satse på utdanning og faglig utvikling for spesialsykepleiere. Vi må vektlegge kvalitet og gode rutiner som bevarer sikkerheten til pasienten.
Helsesektoren vil trenge flere fagfolk med forskjellig utdanningsnivåer, hvor en må ha rett nivå på rett plass. Å flytte oppgaver til faggrupper med lavere utdanning er ikke en løsning.
Gjennom å utdanne helsepersonell med rett utdanningsnivå, kan vi forvalte forsvarlig, sikker og god kvalitet i omsorg av sårbare pasienter som trenger spesialiserte helsetjenester.
