Økonomi
43 ansatte i Østfold blir tilbudt sluttpakke eller må over i ny stilling
Styret ved Høgskolen i Østfold vedtok før jul å legge ned Akademi for scenekunst og flere andre innstrammingstiltak. 10 sluttavtaler er så langt inngått.

I de siste ukene i juni jobbes det intenst med omstilling ved Høgskolen i Østfold.
— Vi presenterer tilbud om sluttpakker i omstillingssamtalene vi gjennomfører de kommende ukene, skriver direktør Elin Corneliussen i en e-post til Khrono.
I november vedtok styret ved høgskolen å kutte i utdanninger og administrasjon for å spare drøyt 58 millioner kroner årlig. Saken berører rundt 60 årsverk i perioden 2025—27.
43 ansatte, som utgjør 38,7 årsverk, er direkte berørt av omstillingene og blir tilbudt sluttpakke eller en annen stilling. I tillegg blir 21,3 årsverk redusert som konsekvens av naturlig avgang.
Mange enheter ved høgskolen er berørt av kuttplanene, men den største nedbemanningen finner sted ved Akademi for scenekunst, Institutt for real-, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag (RES), Institutt for ingeniørfag og i administrasjonen.
43 ansatte direkte berørt
Direktør Elin Corneliussen skriver at styret for Høgskolen i Østfold er orientert om følgende fakta:
- Vi gjennomfører etter planen 31 omstillingssamtaler hvor ansatte vil få tilbud om sluttavtale (med sluttvederlag) eller tilbud om annen ledig stilling
- I tillegg er det allerede inngått 10 sluttavtaler og 2 ansatte er omplassert til annen stilling
- Dette innebærer at 43 ansatte (38,7 årsverk) er direkte berørt av nedbemanningen. 11 av disse vurderes for annen ledig stilling (til sammen 6 ledige stillinger).
Også naturlig avgang
— I tillegg til de ansatte som berøres direkte, nedbemanner vi 21,3 årsverk gjennom naturlig avgang ved at stillinger ikke erstattes. 12,5 årsverk av disse er allerede nedbemannet, og 8,8 årsverk vil nedbemannes i perioden 2025-2027, skriver Corneliussen.
Hun understreker at det ikke er sendt ut tilbud til alle berørte enda, og at høgskolen tar forbehold om at tallene derfor kan bli endret. Hun skriver også at de først etter at alle samtaler er gjennomført, vil kunne fortelle hvor mange som har takket ja til sluttpakker.
— Omstillingen har vært krevende for høgskolen, og ikke minst for de ansatte som nå rammes av nedbemanningen. Det å miste både inntekt og potensielt også nettverk og sosiale relasjoner vil for de fleste oppleves som en krise. Høgskolen har satt inn tiltak for å prøve å gjøre situasjonen noe lettere for den enkelte, gjennom tilbud om sluttvederlag, karriereveiledning og samtaler med bedriftshelsetjenesten. Vi klarer imidlertid ikke å fjerne de negative konsekvensene for hver enkelt helt, og prosessen har vært krevende for kolleger og for hele virksomheten, sier Corneliussen.
— Det har vært viktig for oss at prosessen er samvittighetsfull og forsvarlig, og at ansatte får rettighetene sine ivaretatt. Et respektfullt og godt samarbeid med dyktige tillitsvalgte har vært avgjørende for å komme i mål med dette, legger hun til.
Tema i Stortinget
Situasjonen for Akademi for scenekunst har vært tema i Stortinget minst to ganger det siste halvåret.
Østfold-representant for Høyre, Tage Pettersen, tok saken opp før jul, mens nå i mai stilte Høyres Kari Anne Jønnes også spørsmål om konsekvensene av nedleggelsen.
Jønnes viser til de sterke reaksjonene som nedleggingen har skapt i scenekunstfeltet, både nasjonalt og internasjonalt. Hun påpeker at Akademiet har et nasjonalt ansvar for utdanning innen scenografi, at det har vært en faglig spydspiss innen feltet, og at Norge etter nedleggelsen står uten tilsvarende utdanning.
— Vil statsråden sikre at scenekunstfeltet fortsatt har tilgang på høyere utdanningstilbud som dekker det langsiktige kompetansebehovet i sektoren, spurte hun.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sitt svar er at hun ikke har noen planer om å overprøve vurderingene som er gjort når det gjelder nedlegging av Akademi for scenekunst.
— Det høyere utdanningstilbudet må også ses i sammenheng med hva som tilbys av fagskolene. Blant annet har Bårdar Akademiet, som nå er en del av Kristiania, fagskoleutdanning innen scenekunst, skriver statsråden i sitt svar.
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet har så langt ikke besvart Khrono sin henvendelse i sakens anledning.