Vant Nokuts ærespris

UiT Norges arktiske universitet har deltatt på en vellykket oppskytning av en forskningsrakett. Det melder Vesterålen Online.

— Jeg er rett og slett fantastisk stolt av teamet mitt og samarbeidet med UiT. Til sammen fikk vi dette til å virke helt knirkefritt, sier Kolbjørn Blix, leder av Andøya Space Sub-Orbital i en pressemelding.

Raketten ble skutt opp 5. juli klokken 08:00 om morgenen, norsk tid. Den fløy opp til mesosfæren, og landet etterpå i havet, der den ble plukket opp igjen av forskerne med båt.

UiT har konstruert flere avanserte eksperimenter og instrumenter om bord i forskningsraketten. Forskere fra Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt ved Universitetet i Stockholm, og Institutt for Atmosfærisk Fysikk i Tyskland har også deltatt i samarbeidet.

UiT Norges arktiske universitet skal ansette to viserektorer, seks dekaner og direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Alle stillingene er nå utlyst.

I tillegg er prorektorer allerede ansatt, Rikke Gürgens Gjærum som prorektor for utdanning og Jørgen Berge som prorektor for forskning og utvikling. De skal tiltre samtidig som Dag Rune Olsen tar fatt på sin andre periode som ansatt rektor ved UiT 1. august.

Nå er det stillingene som viserektor for formidling og viserektor for region og samfunn som er utlyst. Disse skal tiltre 1. januar 2026.

Fra samme tidspunkt skal UiT ha nye dekaner ved alle sine seks fakulteter.

– Vi ser etter personer som brenner for å gjøre en forskjell. UiT er en institusjon med et stort samfunnsansvar, og vi trenger visjonære personer som kan bidra til å videreutvikle vårt arbeid med forskning, utdanning og formidling. Dette er en unik mulighet til å bli en del av et sterkt og fremtidsrettet lederteam, sier rektor Dag Rune Olsen.

Nobelprisvinner Ivar Giæver er død, 96 år gammel, skriver Bergens Tidende og NTB.

Giæver ble født i Bergen i 1929, men familien flyttet tidlig til Toten. I siste del av 1950-tallet flyttet han til USA.

Sammen med Leo Esaki og Brian Josephson ble Giæver tildelt nobelprisen i fysikk i 1973. Prisen fikk de for arbeidet med elektron-tunnelering.

NTNU utnevnte norsk-amerikaneren til æresdoktor i 1985.

Giæver engasjerte seg etter hvert i Klimarealistenes vitenskapelige råd og stilte seg tvilende til at klimaendringer var menneskeskapte, skriver Bergens Tidende.

Urnenedsettelsen skjer på Hoff kirkegård i Østre Toten, står det i dødsannonsen som ble publisert i Aftenposten torsdag.

Torsdag 2. juli lanserte EU en ny strategi for kvantevitenskapsatsing.

— Med den raske utviklingen innen kvantevitenskap står vi på terskelen til noen av de mest banebrytende vitenskapelige og teknologiske gjennombruddene, sier EU-kommissær for teknologi, sikkerhet og demokrati Henna Virkkunen i en pressemelding.

Som en del av strategien for kvantevitenskap, vil EU i 2026 lansere det nettbaserte European Quantum Skills Academy.

Kvantevitenskap er studiet av naturens minste byggesteiner og deres oppførsel, basert på kvantemekaniske prinsipper. Faget inngår i studier som fysikk, ingeniørfag, informatikk, materialteknologi og matematikk, og danner grunnlag for blant annet kvantedatamaskiner og kvantesensorer.

Akademiet vil fremme samarbeid mellom akademia, opplæringsinstitusjoner, forskningsmiljøer og industripartnere for å utvikle og tilby tverrfaglige utdanningsprogrammer og enkeltstående opplæringsmoduler.

Programmene vil tilby pensum på master og doktorgradsnivå og benytte det europeiske studiepoengsystemet (ECTS). Egne stipendordninger følge med programmene. Akademiet vil være ønsker å tiltrekke seg talenter fra og utenfor EU. På lang sikt ønsker EU å etablere flere nettbaserte akademier i ulike EU-land.

EU vil også starte et pilotprosjekt med kvantelærlinger for å gi talenter praktisk erfaring.

Allerede i 2025 vil det etableres en pilot for å matche forskere med kvantegründerbedrifter kalt Researchers-in-Residence.

Det skal også etableres et mobilitetsprogram for kvanteforskere og doktorgradsstipendiater.

Strategien har også som mål å øke mangfoldet og redusere kjønnsgapet innen kvantejobber.

Tidligere samme dag lanserte EU ny strategi for livsvitenskap.

Nesten én av fire studenter fikk bedre karakter etter å ha klaget, viser tall samlet av TV 2.

63 prosent av de som klaget beholdt karakteren, og en av ti gikk ned i karakter.

Det er forskjellig fra studiested til studiested hva som skjer med klagen.

Ved Universitetet i Oslo, som behandlet 4925 klager, gikk 30 prosent opp i karakter. Ved NTNU, som behandlet 10.343 klager, var det 22 prosent som gikk opp i karakter, og ved Universitetet i Sørøst-Norge var det kun 17 prosent som gikk opp i karakter.

De første kullet på 33 juristene er uteksaminert fra master i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

De ble tatt opp på masterprogrammet for to år siden, etter at gradsforskriften ble endret og det ble åpnet for at flere universiteter enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet kunne tilby master i rettsvitenskap.

I februar 2023 fikk både UiA og Universitetet i Stavanger akkreditering.

Det var stor søkning til masteren ved UiA, 328 søkere kjempet om totalt 40 plasser.

– Dette er historisk for hele regionen, og en milepæl i vårt arbeid. Vi er allerede i gang med å øke antall studieplasser til neste opptak, for dette er kompetanse som er ettertraktet, sier instituttleder Ole Dag Rike ved Institutt for rettsvitenskap ved UiA.

Professor Mathilde Skoie ved Universitetet i Oslo er utnevnt som ny leder av Det nasjonale publiseringsutvalget.

Det er Direktorat for høyere utdanning og kompetanse som utnevner, og utnevnelsen gjelder for perioden 1.august 2025 – 31. juli 2029.

Skoie er professor i latin, og har vært prodekan for forskning og forskerutdanning ved Det humanistiske fakultet ved UiO siden 2019.

Skoie etterfølger Tanja Storsul, som er prorektor for FoU ved OsloMet.

Norsk sykepleieforbund (NSF) Student har valgt nye ledere.

Ny leder er Henriette Karlsen Brenna. Hun var fra før studentnestleder, og er ferdigutdannet sykepleier fra UiT Norges arktiske universitet. Martine Bratberg Sand er ny nestleder, og hun har utdannet seg ved Nord universitet.

– Vi står i en viktig kamp for å sikre kvaliteten i sykepleierfaget og for studentenes rettigheter og studiets kår. Nå gleder vi oss til å ta fatt på en ny periode sammen med et veldig bra og engasjert styre, sier Brenna i en pressemelding.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sju nye ansatte fått status som meritterte undervisere.

I følge universitetet er en merittert underviser noen som utpreger seg med gjennomgående søkelys på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet. Det er en underviser som gjør en innsats utover det ordinære og videreutvikler egen undervisning på en systematisk måte.

Disse sju er valgt ut:

• Magnus Hontvedt, underviser i pedagogikk
• Ragnhild Laird Iversen, underviser i religion og samfunn
• Susann Gjerde, underviser i ledelse
• Audhild Norendal, underviser i norsk og formidling
• Jon Hovland Honerud, underviser i etikk, samfunnsansvar, organisering og ledelse
• Johan Ludvik Lund, underviser i idrettsfag og pedagogikk
• Karina Hjelmervik, underviser i anvendt matematikk

Ved USN har nå 30 vitenskapelige ansatte fått status som merittert underviser. I fjor var det fire personer som ble utnevnt.

Professor Øyvind Østerud er død, melder NTB. Han ble 81 år gammel.

Østerud var professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og var en viktig skikkelse for samfunnsvitenskapen. Han skrev blant annet flere innføringsbøker i statsvitenskap. I tillegg var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1995, og satt som visepreses og preses mellom 2008 og 2011.

Han var også styreleder ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) fra 2014 til 2020. Før det var han styremedlem fra 2011 til 2014.

– Vi ved FNI vil savne ham og minnes ham som en god kollega og leder, skriver direktør ved Fridtjof Nansens institutt, Iver B. Neumann, på instituttets nettside.

Etter fem år med base ved Universitetet i Oslo (UiO) stenger Fudan-europeisk senter for kinastudier kontoret og ser seg om etter ein annan vert, melder Uniforum.

Det kinesiske Fudan-universitets europasenter vart først etablert ved Københavns universitet i 2013, og skulle vere ei plattform for å fremje akademisk samarbeid mellom Kina og Europa, ifølgje UiO.

Då senteret brått pakka saman i København i 2020, var det etter avsløringar i dansk presse om dansk-kinesisk forskarsamarbeid der teknologi var blitt utvikla og tatt i bruk til menneskerettsstridig overvaking av minoritetar.

Etter at det vart kjent at senteret skulle flytte til Oslo, vekte det reaksjonar frå mellom anna kinaekspert Harald Bøckman som i Khrono kalla senteret for eit «brohode for kinesisk propaganda».

Leiar for Fudan-senteret, Chunrong Liu, seier til Uniforum at han er glad for støtta frå UiO.

— Når alt kjem til alt, så må forskinga vår bli driven av forskarar og bli eigd av forskarane og vere til fordel for forskarane, seier han.

I 2026 skal senteret flytte til eit anna europeisk universitet, ifølgje Uniforum.

– Vi veit enno ikkje kva land vi skal flytte til, seier Liu.

Jan Terje Eidset er tilsett som ny studiedirektør ved Høgskulen i Volda (HVO). Han tek til i stillinga litt over sommaren 2025. Dette skriv Høgskulen i ei pressemelding.

Eidset kjem frå stillinga som assisterande rektor og avdelingsleiar for dei kreative utdanningsprogramma ved Volda vidaregåande skule. Han stod på den offentlege søkjarlista til HVO-stillinga i vår.

Som Khrono har skrive, fekk den førre studiedirektøren ved høgskulen med seg ein sluttpakke då ho sa opp stillinga si. Seniorrådgivar Håkon Bø vart så konstituert som studiedirektør, men stod ikkje på søkjarlista då stillinga vart lyst ut.

— Me er glade for å få Jan Terje Eidset med på laget, og ser fram til å dra nytte av hans kompetanse og engasjement for utdanning og utvikling, er rektor og direkør ved høgskulen sitert på i pressemeldinga.

I tillegg til å tilsetja ny studiedirektør, bestemte høgskulestyret i møtet 19. juni at Kjetil Høydal vert konstituert som dekan på Avdeling for kulturfag frå 1. august 2025 til 31. januar 2026.

Initiativet Tilt Student får 26,6 millioner kroner, som markerer starten på en felles satsing ved Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Norges Handelshøyskole (NNH), sammen med Vestlandets Innovasjonsselskap.

— Bergen og Vestlandet skal være et sted hvor unge med skaperkraft ikke bare får utdanning — men muligheten til å være med å bygge fremtidens næringsliv. Vi skal gi dem støtten de trenger på veien, sier Stine Fiksdal, administrerende direktør i Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS), i en pressemelding.

Agenda Vestlandet, som er en stiftelse fra Sparebank Norge, finansierer prosjektet. Målet er at studenter enklere skal kunne utvikle ideer som blir til vekstbedrifter.

Institusjonene har alle sine tiltak for å øke antall studentgründere. UiB lager en innovasjonspilot, samt kurs for internasjonale studenter. HVL etablerer et makerspace som inkluderer en studentinkubator på Kronstad i Bergen, og de styrker programmet HVL Skape. NHH lanserer to nye tilbud for studenter i sin innovasjonslab i Bergen, som er en intensiv innovasjonssprint og et praksisbasert masterkurs i entreprenørskap og skalering.

Dette er den største tildelingen som Agenda Vestlandet har gitt noensinne.

— Dette initiativet representerer et krafttak uten like og et unikt samarbeid mellom akademi, innovasjonsmiljøer og næringsliv. Vi ønsker å bidra til å skape en region som gode hoder trekkes mot, og et miljø der gode ideer får fotfeste og fart, sier Frode Nergaard Fjeldstad, tildelingsansvarlig i Agenda Vestlandet.

Et av Europas fremste universiteter, belgiske KU Leuven, får sin første kvinnelige rektor i universitetets 600 år lange historie når rektor Luc Sels gir stafettpinnen videre til Severine Vermeire den 1. august, ifølge LERU.

De var to kvinner i den avgjørende andre avstemmingsrunden ved rektorvalget. Vermeire vant med 51,9 prosent av stemmene mot professor Tine Baelmans, skriver universitetet på sine nettsider.

Vermeire er i dag professor i medisin ved KU Leuven og overlege i gastroenterologi ved UZ Leuven ved Universitetssykehuset UZ Leuven. Hun har både sin mastergrad og doktorgrad fra universitetet.

Vermeire har vært forskningskoordinator for Biomedical Sciences group siden 2020. Tidligere har hun blant annet sittet i styret for universitetssykehuset. Fra 2017 har hun vært medlem i den flamske komiteen for vitenskapelig integritet.

Les rektorintervjuet med nåværende rektor Luc Sels her: — KU Leuven har ikke for mange primadonnaer

Line Helen Linstad blir ny leder for Nasjonalt senter for e-helseforskning, melder senteret i en pressemelding.

— Jeg ønsker å løfte Nasjonalt senter for e-helseforskning og synliggjøre det vi jobber med både nasjonalt og internasjonalt. Da blir det viktig å jobbe strategisk med relasjoner og å koble oss til aktører som vil føre oss fremover, sier påtroppende senterleder Linstad i samme melding.

Linstad starter i stillingen den 1. juli, og har jobbet ved senteret siden 2002. Hun er per nå seniorrådgiver og har vært stipendiat ved senteret. Hun har 15 års ledererfaring fra senteret.

– I valget mellom flere dyktige kandidater landet vi på Line Linstad fordi hun har en unik kompetansesammensetting. Med utdannelse og erfaring innen statsvitenskap, e-helse, forskning, ledelse og internasjonalt samarbeid er hun godt skodd for de utfordringer senteret står overfor i årene som kommer, sier administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge David Johansen, som deltok i rekrutteringsprosessen.

Førsteamanuensis i filosofi Tarjei Mandt Larsen er oppnevnt son nytt vitenskapsombud ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Det vedtok styret ved UiS på møtet 12. juni.

Mandt Larsen er ansatt ved Handelshøgskolen ved UiS og er oppnevnt som vitenskapsombud for en periode på tre år fra 1. juli.

Ombudsfunksjonen utgjør 20 prosent av full stilling, men rektor Klaus Mohn har fått fullmakt til å utvide stillingsandelen ved behov, går det fram av styrepapirene til universitetsstyret.

Regjeringen oppretter tre nasjonale forskningssenter for transport, som til sammen får 192 millioner kroner.

– Når vi nå peker ut nasjonale forskningssentre for transport, samler vi de fremste kunnskapsmiljøene på feltet. De skal utvikle kunnskapen vi trenger for å utvikle framtidas transportløsninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

De tre sentrene er Transportøkonomisk institutt, som får 70,4 millioner, Norges geotekniske institutt, som får 60,8 millioner, og Sintef, som får 60,8 millioner.

Forskningssentrene får midler til åtte års drift, og skal være tverrfaglige. Forskningsrådet er ansvarlig for tildelingen.

– Sentrene skal knytte aktører fra forskningen, det offentlige og næringslivet sammen. Målet er at ny kunnskap og nye løsninger kan bli tatt raskt i bruk, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Forskningsrådet deler ut 43 millioner til forskningsutstyr til kvanteteknologisk forskning.

— Norge har behov for sterke fagmiljøer som driver banebrytende forskning innenfor kvanteteknologi. Skal vi lykkes med dette må vi investere mer i forskningsinfrastruktur, og jeg ser frem til å bidra i utviklingen videre, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, i en pressemelding.

Det er to prosjekter som får støtte. 35 millioner går til The Norwegian Micro and Nanofabrication Facility towards Quantum Technology, et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og Sintef. De skal investere i utstyr som gjør det mulig å forske på, utvikle og produsere kvanteteknologiske kompontenter.

Prosjektet Quantum Extension of the Norwegian Research Infrastructure får 8 millioner kroner. Deltakere i prosjektet er Sigma2, Simula, Sintef og OsloMet. Prosjektet er en nasjonal forskningsinfrastruktur for kvanteberegning.

— Kvanteteknologi vil få stor betydning for nasjonal sikkerhet. Teknologien vil snu opp ned på hvordan vi samler inn og analyserer data. På sikt vil kvantedatamaskiner og kvantesensorer kunne knekke krypteringskoder og gi oss GPS-uavhengig navigasjon. For å holde Norge sikkert, må vi henge med i kvanteutviklingen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Kikki (Helga) Flesche Kleiven er utnevnt til ny styreleder ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

– Vi er svært glade for å ønske Kikki Flesche Kleiven velkommen som ny styreleder. Hennes erfaring med tverrfaglig forskning og forskningsformidling passer svært godt med vår strategi, som vektlegger forskning av høy kvalitet, samfunnseffekt og globale partnerskap, sier Espen Villanger, direktør ved CMI, i en pressemelding.

Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun har vært en sentral forsker og formidler for klimavitenskap gjennom flere tiår.

– Det er med stort engasjement jeg går inn i rollen som styreleder i CMI, og jeg ser frem til å støtte instituttets arbeid med å omsette kunnskap til positiv endring. Gjennom solid faglig arbeid, sterke partnerskap og et tydelig samfunnsengasjement bidrar CMI til å møte noen av vår tids mest krevende utfordringer, sier Kleiven.

Kleiven overtar styrevervet etter professor Synnøve Bendixsen, som er instituttleder ved Institutt for sosialantropologi ved UiB. Fra august vil Bendixsen tiltre som dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB.